<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<rss version="2.0"
	xmlns:content="http://purl.org/rss/1.0/modules/content/"
	xmlns:wfw="http://wellformedweb.org/CommentAPI/"
	xmlns:dc="http://purl.org/dc/elements/1.1/"
	xmlns:atom="http://www.w3.org/2005/Atom"
	xmlns:sy="http://purl.org/rss/1.0/modules/syndication/"
	xmlns:slash="http://purl.org/rss/1.0/modules/slash/"
	>

<channel>
	<title>CI. Artemis &#187; Kultur</title>
	<atom:link href="http://dimosvolos.gr/artemida/?cat=22&#038;feed=rss2&#038;lang=no" rel="self" type="application/rss+xml" />
	<link>https://dimosvolos.gr/artemida</link>
	<description>Et annet område kommune Volos</description>
	<lastbuilddate>Fri, 17 Apr 2015 08:53:54 +0000</lastbuilddate>
	<language>nb-NO</language>
	<sy:updateperiod>hourly</sy:updateperiod>
	<sy:updatefrequency>1</sy:updatefrequency>
	<generator>http://wordpress.org/?v=3.4.1</generator>
		<item>
		<title>Lenker</title>
		<link>https://dimosvolos.gr/artemida/?p=443</link>
		<comments>https://dimosvolos.gr/artemida/?p=443#comments</comments>
		<pubdate>Fri, 14 Sep 2012 00:42:20 +0000</pubdate>
		<dc:creator>stkodova</dc:creator>
				<category><![CDATA[Σύνδεσμοι]]></category>

		<guid ispermalink="false">http://dimosvolos.gr/artemida/?p=443</guid>
		<description><![CDATA[]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[]]></content:encoded>
			<wfw:commentrss>https://dimosvolos.gr/artemida/?feed=rss2&#038;p=443</wfw:commentrss>
		<slash:comments>0</slash:comments>
		</item>
		<item>
		<title>Kultur</title>
		<link>https://dimosvolos.gr/artemida/?p=300</link>
		<comments>https://dimosvolos.gr/artemida/?p=300#comments</comments>
		<pubdate>Fri, 21 Oct 2011 14:35:30 +0000</pubdate>
		<dc:creator>mardelaki</dc:creator>
				<category><![CDATA[Πολιτισμός]]></category>

		<guid ispermalink="false">http://dimosvolos.gr/artemida/?p=300</guid>
		<description><![CDATA[Λεχώνια (Άνω και Κάτω) Προέλευση τοπωνυμίου: Ο Κορδάτος, στο βιβλίο του “Ιστορία Επαρχίας Βόλου και Αγιάς”, αναφέρει ότι η ονομασία “Λεχώνια” είναι σλαβική. Το τοπωνύμιο παράγεται από τη λέξη Lech που, στα σλαβικά, σημαίνει πεδινός. Επειδή τα Λεχώνια είναι χτισμένα σε πεδιάδα, πήραν την ονομασία αυτή. Σύμφωνα με μια άλλη θεωρία, η λέξη “Λεχώνια” προέρχεται [...]]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<div>
<div>
<div>
<div><strong>Lechonia (Øvre og Nedre)</strong><br />
Προέλευση τοπωνυμίου:</div>
<div>
<p dir="ltr">De Kordatos, i sin bok &quot;History of provinsen Volos og hellig&quot;, sier at navnet &quot;Lechonia&quot; er slaviske. Navnet stammer fra ordet som Lech, i slaviske, betyr lavlandet. Fordi Lehonia er bygget på vanlig, πήραν την ονομασία αυτή.</p>
<p dir="ltr">Ifølge en annen teori, Ordet &quot;Lechonia&quot; kommer fra det peppermynte anlegget glichon (mynte). Den bittelille glichon er chlichonion. Ifølge denne teorien, bli spiret eller vokst i Lechonia mye mint. Γι΄ αυτό ο τόπος λεγόταν “Γληχώνιον” και από “Γληχώνι” έγινε “Λεχώνι”.</p>
<p dir="ltr">Μια άλλη γνώμη είναι ότι το τοπωνύμιο “Λεχώνια” είναι παραφθαρμένο το όνομα της αρχαίας πόλης των Μαγνήτων “Μεθώνη”.</p>
<p dir="ltr">Bysantinerne mente at &quot;Lechonia&quot; er skadet til &quot;Lykoniko&quot; (av ulv).</p>
<p dir="ltr">En sak er også at stedsnavnet er latin og kommer fra locone, som er forstørrende locus-loco og betyr manor, chtima, felt, χωριό.</p>
</div>
</div>
<div>Σύντομη ιστορική αναδρομή:</div>
<div>
<p dir="ltr">Den første historiske referansen til Lehonia vi har det 13. århundre e.Kr.. Som nevnt gamle dokumenter og tid, den bysantinske herskeren Michael II Palaeologus ga landsbyen medgift til sin datter Anna, da hun giftet seg med Frank potentates Villehardouin i Akaia. Senere, var eid av familien til Melissenos, å passere, deretter, στους Καταλανούς.</p>
<p dir="ltr">Στα χρόνια της Τουρκοκρατίας, Tyrkerne bygget i landsbyen befestede tårn, θέλοντας να διασφαλίσουν τις οικογένειες και τα υπάρχοντά τους.</p>
</div>
<p dir="ltr">Styrene, τα Λεχώνια ανήκαν στα χάσια.</p>
<p dir="ltr">Georgiadis beskriver-med mye lyrikk- hagene ispedd frodige enger, τα οπωροφόρα δέντρα και το δροσερό νερό των κρηνών και των ρυάκων.</p>
<p dir="ltr">Elva som skiller Lehonia fra Kala Nera, i antikken, kalt brølende og vedlikeholde nesten samme navn, opp i dag. Ονομάζεται Βρυχιά.</p>
<p dir="ltr">
</div>
</div>
<div><strong>Saint Blaise</strong><br />
Προέλευση τοπωνυμίου:</div>
<div>
<p dir="ltr">Det har sitt navn fra landsbyen kirken, που είναι αφιερωμένη στον ομώνυμο άγιο και είναι χτισμένη το 1836.</p>
<div>Den forrige navnet på landsbyen var Karampas eller Karabasis, hvor, på tyrkisk, σημαίνει “μαύρη κεφαλή”.</div>
<div>Σύντομη ιστορική αναδρομή:</div>
<p dir="ltr">Etter frigjøringen av Thessalia 1881, Karabasis var distriktet kommunen Nileias. Το 1914, ble et selvstendig samfunn og hans navn ble endret til Saint Blaise. Το 1998, Saint Blaise var en kommunal distriktet ArtemiDenου πρωτεύουσά του είχε τα Άνω Λεχώνια.</p>
<p dir="ltr">Στα χρόνια της Τουρκοκρατίας, Bosetningen Paliokastrou, ligger i kløft mellom Øvre Lechonia og St. Blaise, bebodd nesten utelukkende av tyrkisk. Naturligvis, oppgjøret eksisterte moské (moské) hvis tårnet (minaret) σώζονταν μισοκατεστραμμένος μέχρι τα τέλη του 20ού αιώνα.</p>
<div><strong>Saint Lawrence</strong><br />
Προέλευση τοπωνυμίου:</div>
<p dir="ltr">Landsbyen skylder navn til klosteret St. Lawrence bygget av katolske benediktinermunkene (deres Amalfinous), i løpet av korstogene (11århundre.).</p>
<p>Σύντομη ιστορική αναδροUnder den tyrkiske overlatt til re-bygget som ortodoks kloster- av hellige Laurentius de Trapezountios, munk av den store Lavra på Mount Athos. Rekonstruksjonen ble gjennomført i 1378, με την οικονομική βοήθεια του αυτοκράτορα Αλέξιου Γ΄ Κομνηνού.</p>
<p dir="ltr">I dag klosteret, ligger like utenfor landsbyen, αποτελεί γυναικείο κοινόβιο.</p>
<p dir="ltr">Landsbyen var bebodd på tidspunktet for gjenoppbyggingen av klosteret St. Lawrence (14Århundre).</p>
<p dir="ltr">Plasseringen og den relative autonomi i regionen av sentrale krefter, førte til utviklingen av jordbruket, håndverk og handel. Så, i senere århundrer, med advent og nye innbyggere &#8211; Epirots, Vlachs øyboerne &#8211; og utvikling av landbruk og handel, Landsbyen vokste veldig, για να φτάσει σε περίοδο ακμής από τα τέλη του 17ου αιώνα έως τα μέσα του 19ου αιώνα.</p>
<p dir="ltr">De Agiolafrentites dyrket oliven og frukt på bakken, ned fra landsbyen sin til sletten mellom vill og Lehonia, mens handelen med oliven til Balkan og langs Donau områder, απέφερε μεγάλα κέρδη.</p>
<p dir="ltr">Under revolusjonen 1821, munk Cassavetes undertegnet revolusjonerende samtale for frigjøringen av Thessalia, στο αρχονταρίκι της ΜονήKort kronologi dir="ltr">Major pilegrimsmål er hoarded relikvier av, stammer fra St. Lawrence, νεομάρτυρα Αποστόλου του Νέου.</p>
</div>
]]>Origin stedsnavnet har</content:encoded>
			<wfw:commentrss>https://dimosvolos.gr/artemida/?feed=rss2&#038;p=300</wfw:commentrss>
		<slash:comments>0</slash:comments>
		</item>
		<item>
		<title>Historikk</title>
		<link>https://dimosvolos.gr/artemida/?p=278</link>
		<comments>https://dimosvolos.gr/artemida/?p=278#comments</comments>
		<pubdate>Mon, 26 Sep 2011 11:38:21 +0000</pubdate>
		<dc:creator>admin</dc:creator>
				<category><![CDATA[Ιστορία]]></category>

		<guid ispermalink="false">http://dimosvolos.gr/artemida/?p=278</guid>
		<description><![CDATA[Δημοτική ενότητα Αρτέμιδας Λεχώνια (Άνω και Κάτω) Προέλευση τοπωνυμίου: Ο Κορδάτος, στο βιβλίο του “Ιστορία Επαρχίας Βόλου και Αγιάς”, αναφέρει ότι η ονομασία “Λεχώνια” είναι σλαβική. Το τοπωνύμιο παράγεται από τη λέξη Lech που, στα σλαβικά, σημαίνει πεδινός. Επειδή τα Λεχώνια είναι χτισμένα σε πεδιάδα, πήραν την ονομασία αυτή. Σύμφωνα με μια άλλη θεωρία, η [...]]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<div>
<div>
<div>
<div><strong>Kommunale delen Artemis</strong></div>
<div><span style="text-decoration: underline;"><strong>Lechonia (Øvre og Nedre)</strong></span><br />
<span style="text-decoration: underline;">Προέλευση τοπωνυμίου:</span></div>
<div></div>
<div>
<p dir="ltr">
<p dir="ltr">De Kordatos, i sin bok &quot;History of provinsen Volos og hellig&quot;, sier at navnet &quot;Lechonia&quot; er slaviske. Navnet stammer fra ordet som Lech, i slaviske, betyr lavlandet. Fordi Lehonia er bygget på vanlig, πήραν την ονομασία αυτή.</p>
<p dir="ltr">Ifølge en annen teori, Ordet &quot;Lechonia&quot; kommer fra det peppermynte anlegget glichon (mynte). Den bittelille glichon er chlichonion. Ifølge denne teorien, bli spiret eller vokst i Lechonia mye mint. Γι΄ αυτό ο τόπος λεγόταν “Γληχώνιον” και από “Γληχώνι” έγινε “Λεχώνι”.</p>
<p dir="ltr">Μια άλλη γνώμη είναι ότι το τοπωνύμιο “Λεχώνια” είναι παραφθαρμένο το όνομα της αρχαίας πόλης των Μαγνήτων “Μεθώνη”.</p>
<p dir="ltr">Bysantinerne mente at &quot;Lechonia&quot; er skadet til &quot;Lykoniko&quot; (av ulv).</p>
<p dir="ltr">En sak er også at stedsnavnet er latin og kommer fra locone, som er forstørrende locus-loco og betyr manor, chtima, felt, χωριό.</p>
</div>
</div>
<div><span style="text-decoration: underline;">Σύντομη ιστορική αναδρομή:</span></div>
<div></div>
<div>
<p dir="ltr">
<p dir="ltr">Den første historiske referansen til Lehonia vi har det 13. århundre e.Kr.. Som nevnt gamle dokumenter og tid, den bysantinske herskeren Michael II Palaeologus ga landsbyen medgift til sin datter Anna, da hun giftet seg med Frank potentates Villehardouin i Akaia. Senere, var eid av familien til Melissenos, å passere, deretter, στους Καταλανούς.</p>
<p dir="ltr">Στα χρόνια της Τουρκοκρατίας, Tyrkerne bygget i landsbyen befestede tårn, som ønsker å sikre sine familier og<span class="Apple-style-span" style="line-height: 24px;">sine eiendeler.</span></p>
</div>
<p dir="ltr">Styrene, τα Λεχώνια ανήκαν στα χάσια.</p>
<p dir="ltr">Georgiadis beskriver-med mye lyrikk- hagene ispedd frodige enger, τα οπωροφόρα δέντρα και το δροσερό νερό των κρηνών και των ρυάκων.</p>
<p dir="ltr">Elva som skiller Lehonia fra Kala Nera, i antikken, kalt brølende og vedlikeholde nesten samme navn, opp i dag. Ονομάζεται Βρυχιά.</p>
<p dir="ltr">
</div>
</div>
<div><span style="text-decoration: underline;"><strong>Saint Blaise</strong></span><br />
<span style="text-decoration: underline;">Προέλευση τοπωνυμίου:</span></div>
<div></div>
<div>
<p dir="ltr">
<p dir="ltr">Det har sitt navn fra landsbyen kirken, που είναι αφιερωμένη στον ομώνυμο άγιο και είναι χτισμένη το 1836.</p>
<div>Den forrige navnet på landsbyen var Karampas eller Karabasis, hvor, på tyrkisk, σημαίνει “μαύρη κεφαλή”.</div>
<div><span style="text-decoration: underline;">Σύντομη ιστορική αναδρομή:</span></div>
<p dir="ltr">Etter frigjøringen av Thessalia 1881, Karabasis var distriktet kommunen Nileias. Το 1914, ble et selvstendig samfunn og hans navn ble endret til Saint Blaise. Το 1998, Saint Blaise var en kommunal distriktet ArtemiDenου πρωτεύουσά του είχε τα Άνω Λεχώνια.</p>
<p dir="ltr">Στα χρόνια της Τουρκοκρατίας, Bosetningen Paliokastrou, ligger i kløft mellom Øvre Lechonia og St. Blaise, bebodd nesten utelukkende av tyrkisk. Naturligvis, oppgjøret eksisterte moské (moské) hvis tårnet (minaret) σώζονταν μισοκατεστραμμένος μέχρι τα τέλη του 20ού αιώνα.</p>
<p dir="ltr">
<div><strong><span style="text-decoration: underline;">Saint Lawrence</span></strong><br />
<span style="text-decoration: underline;">Προέλευση τοπωνυμίου:</span></div>
<div></div>
<p dir="ltr">
<p dir="ltr">Landsbyen skylder navn til klosteret St. Lawrence bygget av katolske benediktinermunkene (deres Amalfinous), i løpet av korstogenUnder den tyrkiskeή αναδρομή:</p>
<p dir="ltr">Klosteret St. Lawrence, senere, overlatt til re-bygget som ortodoks kloster- av hellige Laurentius de Trapezountios, munk av den store Lavra på Mount Athos. Rekonstruksjonen ble gjennomført i 1378, με την οικονομική βοήθεια του αυτοκράτορα Αλέξιου Γ΄ Κομνηνού.</p>
<p dir="ltr">I dag klosteret, ligger like utenfor landsbyen, αποτελεί γυναικείο κοινόβιο.</p>
<p dir="ltr">Landsbyen var bebodd på tidspunktet for gjenoppbyggingen av klosteret St. Lawrence (14Århundre).</p>
<p dir="ltr">Plasseringen og den relative autonomi i regionen av sentrale krefter, førte til utviklingen av jordbruket, håndverk og handel. Så, i senere århundrer, med advent og nye innbyggere &#8211; Epirots, Vlachs øyboerne &#8211; og utvikling av landbruk og handel, Landsbyen vokste veldig, για να φτάσει σε περίοδο ακμής από τα τέλη του 17ου αιώνα έως τα μέσα του 19ου αιώνα.</p>
<p dir="ltr">De Agiolafrentites dyrket oliven og frukt på bakken, ned fra landsbyen sin til sletten mellom vill og Lehonia, mens handelen med oliven til Balkan og langs Donau områder, απέφερε μεγάλα κέρδη.</p>
<p dir="ltr">Under revolusjonen 1821, munk Cassavetes undertegnet revolusjonerende samtale for frigjøringen av Thessalia, στο αρχονταρίκι της Μονής του Αγίου Λαυρεντίου.</p>
<p dir="ltr">Major pilKort kronologiSt. Lawrence, νεομάρτυρα Αποστόλου του Νέου.</p>
</div>
]]>Origin stedsnavnet har</content:encoded>
			<wfw:commentrss>https://dimosvolos.gr/artemida/?feed=rss2&#038;p=278</wfw:commentrss>
		<slash:comments>0</slash:comments>
		</item>
		<item>
		<title>Folklore</title>
		<link>https://dimosvolos.gr/artemida/?p=214</link>
		<comments>https://dimosvolos.gr/artemida/?p=214#comments</comments>
		<pubdate>Tue, 20 Sep 2011 10:23:02 +0000</pubdate>
		<dc:creator>ormikopo</dc:creator>
				<category><![CDATA[Εκδηλώσεις]]></category>

		<guid ispermalink="false">http://dimosvolos.gr/artemida/?p=214</guid>
		<description><![CDATA[ΠΑΝΗΓΥΡΙΑ ΓΕΝΙΚΑ Το πανηγύρι όπως σ&#8217; όλη την Ελλάδα, έτσι και στο Πήλιο είναι ο χώρος όπου με αφορμή τη γιορτή κάποιου αγίου &#8211; προστάτη, οι ντόπιοι κάτοικοι συγκεντρώνονται, σφίγγουν τους δεσμούς της κοινότητας και εκδηλώνονται γλεντώντας. Το πανηγύρι, «παγγύρ&#8217;» όπως το λένε οι Πηλιορείτες, είναι θεσμός παμπάλαιος για τα χωριά. Είναι το κέντρο των [...]]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<p align="center"><strong><span style="text-decoration: underline;">FESTIVALER</span></strong></p>
<p align="center"><strong>GENERAL</strong></p>
<p align="justify">Festivalen som i&#8217; hele Hellas, så i Pelion er stedet hvor i anledning festen for noen helgen &#8211; prostata, lokale innbyggere samlet, σφίγγουν τους δεσμούς της κοινότητας και εκδηλώνονται γλεντώντας.</p>
<p>Festivalen, &quot;Pangyr '&quot; som de kaller Pilio, er svært gammel institusjon for landsbyer. Det er midten av årlige sosiale arrangementer, etter deres bryllup og dåp. Dette årlige arrangementet er alltid gjort i landsbyen torget, vanligvis sommeren til å hjelpe været, under skyggen av flyet trær og lyden av musikkinstrumenter og sanger. I &quot;pangyr'' vil gå alle landsbyboerne med den&quot; gode &quot;sin. Unge og gamle. Der du går barna, VLDL og Nies, er engasjert til, de nygifte, eldste. Det vil være og ekteskap, men i lukkede og arbeidsplasser. Bare de som er sorg ikke komme ut. Under festivalen vil være fornøyd, vil spise og drikke, vil danse, vil sees mellom innbyggerne og til slutt gjennom&#8217; το γλέντι θα ξεχάσουν τα βάσανα της ζωής.</p>
<p>Rike kulturelle arrangementer og festivaler organisert i kommunen, som fester av Saints Anargiron, Vasilios George, Lawrence, Αποστόλου του Νέου.Η γιορτή κερασιού στον Άγιο Λαυρέντιο τον Ιούνιο.</p>
<p align="center"><strong>Festivalene LECHONITIKA</strong></p>
<p>Ano Lechonia, de eldre år (αρχές του 20<sup>th</sup>tallet til etter andre&#8217; Verdenskrig) var &quot;hub&quot; for de omkringliggende landsbyene på grunn av toget. Det var og er absolutt forstad til Volos med sine hager og blomster. Så mange kom til drosolousta Lechonia å ha det gøy på festivaler, siden transport ble forsikret. Publikum samlet var for mye og kaffe-butikker i landsbyen fylt. Hver butikk hadde sin egen orkesteret &quot;tropp&quot;, που έπαιζε χωρίς μικροφωνικές εγκαταστάσεις.</p>
<p>Tre messer ble holdt i Øvre Lechonia:</p>
<ul>
<li>Den første i 2 Mai, dag i Oversettelse av levningene av St. Athanasius. Han hadde mange mennesker fordi natten (1<sup>η</sup>Μαϊου) med nattevåking, έρχονταν άνθρωποι που είχαν βγει για το γιορτασμό της Πρωτομαγιάς.</li>
<li>Den andre på 21 Μαϊου Αγίων Κων-νου και Ελένης με αφορμή τα εγκαίνια του Ναού.</li>
<li>Το τρίτο παλιότερο αλλά και μεγαλύτερο ήταν και είναι την 1<sup>η</sup>Juli, den hellige Anadeniron, som feirer kapellet ligger over landsbyen. Αυτό κρατούσε τρεις ημέρες.</li>
</ul>
<p>Festlighetene startet umiddelbart etter kirken. Plassen var fylt menn, kvinner og barn. Den store drue drakk og spiste små søte herligheter eller &quot;vanilje submarine&quot;. Orkesteret spilte en middag. Frokost musikalske festen var ikke om dans. Det var en tur langs for å vise at det var rettferdig. Kveld, men begynte igjen i all-night revelry vanligvis holdt til i morgen. Starten ble gjort ved skumring og folk musikkinstrumenter. De zournas (= Flute) og Tabor spille lokalbefolkningen formål og LALOUSI til midnatt. Dansen var en generell &quot;syrtos», folk danser rundt torget. Umiddelbart etter jobb fanget musikere tropp, spille første &quot;europeiske&quot; songs (tango, Waltz etc.) og etter diverse kommunale. I løpet av morgentimene orkesteret spilte &quot;zoumpekies», &quot;Karsilamades&quot; og &quot;tsiftetelia». Da de danset &quot;tilhenger&quot;. I dag festlighetene har &quot;frynsete&quot;, αλλά οι παλιότεροι που έζησαν με αυτά τα θυμούνται με νοσταλγία.</p>
<p align="center"><strong>SANGER AV PILIOU</strong></p>
<p>Pelion, fjellet av Kentaurer og Jason er et sted for gamle tradisjoner, bolig guder, halvguder og helter, basen Armatolon og tyver. Har alle forutsetninger, deretter, å utvikle DimotikoTragoudi. Dette påvirkes av kontinentale, den moraitiki, τη ρουμελιώτικη και τη νησιώτικη παράδοση.</p>
<p>Folkeviser av Pelion delt inn i dans, sanger i panelet (bord), i tilbedelse og julesanger. Det er til og med sanger historisk henviser til bestemte personer og hendelser i vår lokale historie, fra&#8217; årene av den store revolusjon (1821). Slik er: Av kaptein Koutmani », &quot;City Zagoura», του «Στέφου» κλπ.</p>
<p>Den dasoskepasta siden av Pelion, hadde det privilegium å mure seg inne tyver og armatolous i&#8217; Gjennom den tyrkiske slaveri. Έτσι άνθισε κι εδώ το κλέφτικο δημοτικό τραγούδι.</p>
<p>Her syklus av sanger om kjærlighet, som inkluderer sanger om naturen, ungdom, elsker. Utviklet og er i en naturlig rart, midt i aroma og friskhet av det vakre fjellet. Omfatter ikke 15syllava, rim eller ikke, Omfattende eller bare couplets Kupletter. Disse kjærlighetssanger med femfotede anomoiokataliktous tekster som minner om dramatiske ballader, sung og som bryllup patina 'Lucifer', &quot;Den brunette&quot;, osv.. I sirkelen av sanger i eksil reflekterte lidelser og sorger i utvandringen og den viktigste, homecoming. &quot;Jeg ønsker å reise&quot;, «Τα ζαγοριανά καράβια» κλπ.</p>
<p>Her i Pelion, som i andre deler av Hellas støtt og klagesang, sanger kalles når lost loved. Personifiseringen av døden, είναι συνηθισμένο εκφραστικό μέσο.</p>
<p>End, vi har andakt sanger, vanligvis med religiøse spørsmål eller tolkninger av metafysiske fenomener. Slik er de populære julesanger, Barr, lovsanger, den gode kvelden osv.. generelt Pelion folkeviser og danser som, uttrykke følelser, τους καημούς και τις λαχτάρες των συμπατριωτών μας.</p>
<p align="center"><strong>DANCES AV PILIOU</strong></p>
<p>Forskerne av tradisjonelle danser er svært forsiktig i å formulere synspunkter rundt&#8217; Pelion danser, hvorfor forskning er vanskelig. Til tross for problemer, ennå, har skilt Pelion i fire geografiske områder, που η καθεμιά έχει τα δικά της πολιτιστικά γνωρίσματα.</p>
<p>Den første omfatter landsbyene i Nord Pelion (Cherry, Kanaler, Veneto, Tile) men Maurovouni (fjellet mellom Kissavos og Pelion). Οι χοροί εκτελούνται με τραγούδια των ίδιων των χορευτών.</p>
<p>Den andre er den vestlige, Sentral-og Øst Pelion, de faller og Lehonia. Εδώ κυρίαρχος είναι ο πηλιορείτικος Συρτός με συνοδεία νταουλιού και ζουρνάδων.</p>
<p>Det tredje området er landsbyene i Sør Pelion (Argalasti, Promiri, Trikeri Lafkos spesielt). Ο Λαύκος έχει πολύ πλούσια μουσικοχορευτική παράδοση.</p>
<p>De &quot;tropper&quot; for å komme fram i Pelion. Ακόμα και στα λεχωνίτικα πανηγύρια έπαιζαν.</p>
]]></content:encoded>
			<wfw:commentrss>https://dimosvolos.gr/artemida/?feed=rss2&#038;p=214</wfw:commentrss>
		<slash:comments>0</slash:comments>
		</item>
		<item>
		<title>Organisasjoner / foreninger</title>
		<link>https://dimosvolos.gr/artemida/?p=196</link>
		<comments>https://dimosvolos.gr/artemida/?p=196#comments</comments>
		<pubdate>Tue, 20 Sep 2011 10:12:24 +0000</pubdate>
		<dc:creator>ormikopo</dc:creator>
				<category><![CDATA[Οργανισμοί/Σύλλογοι]]></category>

		<guid ispermalink="false">http://dimosvolos.gr/artemida/?p=196</guid>
		<description><![CDATA[Άγιος Βλάσιος Πηλίου Τ.Κ. 37300 Τηλ. 24280-86880 ΜΟΡΦΩΤΙΚΟΣ &#8211; ΕΚΠΟΛΙΤΙΣΤΙΚΟΣ &#8211; ΕΞΩΡΑΪΣΤΙΚΟΣ ΣΥΛΛΟΓΟΣ ΑΓΙΟΥ ΒΛΑΣΙΟΥ ΠΗΛΙΟΥ Ο Μορφωτικός &#8211; Εκπολιτιστικός και Εξωραϊστικός Σύλλογος Αγίου Βλασίου ιδρύθηκε το 1983 και εδώ και 25 χρόνια δραστηριοποιείται ενεργά στο χώρο της πολιτιστικής παράδοσης, με στόχο τη διατήρηση των τοπικών εθίμων και παραδόσεων αλλά και στην προβολή του τόπου. [...]]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<p>Saint Blaise Pelion PC. 37300</p>
<p>Tel. 24280-86880</p>
<p align="center"><strong>UTDANNING &#8211; KULTURELL &#8211; EXORAISTIKOS FORENING Agios Vasilios PILIOU</strong></p>
<p><a href="http://dimosvolos.gr/artemida/files/2011/09/morfotikos-sillogos.jpg" rel="prettyPhoto[196]"><img class="size-full wp-image-198 alignleft" src="http://dimosvolos.gr/artemida/files/2011/09/morfotikos-sillogos.jpg" alt="" width="200" height="150" /></a>Den kulturelle &#8211; Kulturell og forbedring Society ble grunnlagt i St. Vasilios 1983 og her 25 år arbeider aktivt innen kulturarv, με στόχο τη διατήρηση των τοπικών εθίμων και παραδόσεων αλλά και στην προβολή του τόπου.</p>
<p>Styret i foreningen skal bestå av følgende:</p>
<p>&nbsp;</p>
<p>&nbsp;</p>
<ul>
<li>Nikolaos Hatzopoulos &#8211; President</li>
<li>Theos Anastasios &#8211; Vice president</li>
<li>Katherine Demopoulos &#8211; Sekretær</li>
<li>Mastroyiannis George &#8211; Kasserer</li>
<li>Damtsas Dimitrios &#8211; Medlem</li>
</ul>
<p>Listen Samlingen er plassert i en renovert tradisjonell bygning med fantastisk utsikt Pagassitikos i en varm og innbydende plass som fungerer som et senter for ungdom daglig. I området av Cultural Association bibliotek med mange gode bøker. Det vert også en samling av tradisjonelle drakter fra fire regioner i Hellas, som pryder fire dansegrupper av samlingen, som består av 18 ολόκληρα χρόνια παρουσίας στο χώρο του παραδοσιακού χορού.</p>
<p>I&#8217; dette møysommelig og systematisk arbeid i alle disse årene holdt en rekke arrangementer for å informere innbyggerne og turister i bygda rundt sosiale spørsmål, kulturell, ιστορικά.</p>
<p>Innenfor disse hendelsene forekommer informative foredrag, hendelser med medisinsk innhold, εκθέσεις φωτογραφίας, utstillinger, Keramikk utstilling, utstillinger og bokpresentasjoner. I tillegg til alle hendelsene presenteres hvert år inkludert folkefest, Folklorekvelder, natt rockemusikk og kveld ungdom for ungdom. Για τους μικρούς φίλους και όχι μόνο πραγματοποιούνται θέατρο σκιών και θεατρικές παραστάσεις.</p>
<p>Αξίζει να αναφερθεί η φιλότιμη προσπάθεια των μελών του παραπάνω συλλόγου αφού εδώ και πολλά χρόνια έχει ιδρυθεί ομάδα αιμοδοσίας και έτσι βρίσκεται πάντα κοντά στους συγχωριανούς σε προβλήματα υγείας.</p>
<p>Siden mai 2008 δημιουργήθηκε και ομάδα πυρασφάλειας με πρωτοβουλία των κατοίκων του Αγίου Βλασίου και του Μορφωτικού Συλλόγου για να προφυλάξουμε το θαυμάσιο πράσινο τοπίο στο οποίο έχουμε την τύχη να ζούμε αλλά και να ευαισθητοποιηθεί το κοινωνικό σύνολο γύρω από το περιβάλλον.</p>
<p>Til slutt er det verdt å merke seg at i de siste årene organisert feiring for sitron fersken, produkt av den lokale landsbyen, som inkluderer informative foredrag, έκθεση του προϊόντος καθώς και πολλών γλυκισμάτων παραγώγων του και παραδοσιακό γλέντι.</p>
<p>Μέσα από τις παραπάνω εκδηλώσεις ο Μορφωτικός Σύλλογος Αγίου Βλασίου βρίσκεται με την καθημερινή παρουσία του και δράση δίπλα στον απλό άνθρωπο προσπαθώντας παράλληλα να διατηρήσει αναλλοίωτη την πολιτιστική παράδοση και κληρονομιά του τόπου μας στο πέρασμα του χρόνου.</p>
]]></content:encoded>
			<wfw:commentrss>https://dimosvolos.gr/artemida/?feed=rss2&#038;p=196</wfw:commentrss>
		<slash:comments>0</slash:comments>
		</item>
	</channel>
</rss>
