“…NIsida,Jeg vil si, naturlig harmoni stedet litt mer over’ den travle stat, med trær for å uordentlig thrasomanoune bekken,med fugler markere opphøyet på jorden til himmelen…
Ai Nikolakis. Den kampanitsa den lille gårdsplassen.
Kapellet i fanget av bergarter.
Men bekk som vokter data primitivisme, grønn ramme nakenhet i omgivelsene. Ved siden av en torturert bane, ingen annen måte, uten innbilskhet av asfalt, annet å klatre og andre steder stige, stuper i underskogen, rive grønt løvverk og snuble på steinene. høyere i steinete sprade, den rimoklisi av St. Nicholas, stasjonær venter, skriver historie og bevarer tradisjon. En mistanke platå, og deretter stupet.
Ai Nikolakis. Den omkringliggende naturen er fantastisk.
Enkrivos i Kane innersvingen hendene på klippen noen gamle vegger reist to kamerater i innrykk av rock, og ble kapellet – et bilde av mildhet til grovheten på plass. Bortsett i utilgjengelige side i dag, noen rester av muren slett mentalt dimensjoner bygning som tidligere ble. Ville, synes, cellen der hvilte de metafysiske bekymringer,eremitt liv i ensomhet. Søndag frokost, og ekklisidaki badet internt med levende lys. Jeg også gjøre inntrykk segl menneskelig tilstedeværelse i verdensrommet gjennom kjeden av votive, bilder og stearinlys tent lokalbefolkningen og turgåere…”
Utdrag “Fra St. Onoufrio i Koukourava” av George Thomas.
